Realisme vs. nyrealisme

Realismen var dominant på slutten 1800-tallet, og kom som en reaksjon på opplysningstiden. Det ble satt på fokus at problemer i samfunnet skulle settes under debatt. Det var ogsp et opprør mot romantikken. De skulle nå avsløre nød, undertrykkelse og urettferdighet. Realistene ble oppfattet som optimistiske fordi de mente at menneskene selv kunne gripe inn i sitt liv og endre det. Det er dette som skiller realismen fra den nye retningen innenfor epoken, nemlig nyrealismen, som tok over dominansen på 1900-tallet. Begge tok et oppgjør med romantikken og fokuserte på samfunnets problemer, men forskjellen var at nyrealistene mente at hvert enkelt individ hadde en «skjebne,» og det var derfor ikke mulig å gjøre noe for å redde skjebnen til en for eksempel de fattige eller syke.

Amalie Skram skrev «Karens Jul» i naturalismen, og her skildrer hun svært tydelig den fattige kvinnens stakkarslige liv. Hun tar opp temaer som fattigdom og nød, undertrykkelse av følelser og kvinners nedvergende plass i samfunnet. Hun skriver veldig tydelig om hvor tragisk Karen hadde det, slik andre verk i naturalismen gjør. Andre sentrale temaer i nyrealismen er tvangsekteskap, kritikk av oppdragelse av jenter, og nyrealistene har generelt veldig kritiske holdninger. Noe av det som skiller nyrealismen svært tydelig fra realismen er måten de ikke legger skjul på noen ting som helt. For å få frem det mest tragiske og skape ordentlig tragisk stemning i fortellingene skildrer de blod, svette, spytt, og andre kroppsvæsker som oppkast. Dette er med på å gi et visst inntrykk i hvordan samfunnet faktisk var; ingen ting skulle skjules, og selv om realistene så optimistisk på det, understrekte nyrealistene at var de født fattige, var det deres skjebne, og det ville dø fattige.

Dovenskap i regnveir- Wergeland

«Dovenskap i regnveir» er en tekst Henrik Wergeland skrev for å kritisere arbeidsklassen. Han skriver om personer fra arbeiderklassen som er steinbrytere. En uke regner det i to dager, og når det regner er det ikke lett å hogge stein, derfor hadde steinbryterne tatt seg fri de to dagene og bare sovet. Dette mente Wergeland var latskap, og han var svært uimponert, siden han mente at selv om det regnet ut kunne de arbeide hjemme. De kunne for eksempel vasker klærne sine som var så skittene eller pusse skoene sine. Men dette hadde de ikke gjort, de hadde bare sovet, og dette var Wergeland svært kritisk mot. Det Wergeland får fram i denne teksten er hvordan samfunnet var i jobb-sammenheng. Når overklassen mente at arbeidene var skittene og fæle, burde de a gjort noe med det mens de kunne i stedet for å sløse vekk tiden med å sove. Han mente de var dovne. 

Sværmere- Knut Hamsund

Sværmere ble skrevet av Knut Hamsund i 1904. Hovedpersonen er Ove Rolandsen. I begynnelsen av romanen oppfinner han et nytt fiskelim som han ønsker å ta patent på, men dette får han ikke støtte fra Mack til. Han har ikke nok penger til å klare dette på egenhånd, siden han er bare en fattig telegrafist. Han er forelsket i dattera til Mack, Elise, men hun er forlovet med en annen, selv om er forelsket i han tilbake. Hun får ikke støtte fra familien til å gifte seg med en som Ove. For å se bedre ut og smiske gjør Ove ærender for Mack på fiskelimsfabrikken, men dette gjør han også for å spionere på hvordan man leger fiskelim med tanke på oppfinnelsen hans. I romanen skjer det et tyveri i huset til Mack, og det loves penger til belønning til dem som anmelder tyven. Derfor anmelder han seg selv, nettopp for å få penger nok til oppfinnelsen hans. Han får patent på oppfinnelsen og den viser seg å være en suksess som Ove tjener masse penger på det. Mack liker ikke dette og forøker å få han arrestert, men da tilbyr Ove han partnerskap, noe som Mack var villig til. Dermed ender romanen til Hamsund med at Ove blir rik og han får også Elise Mack, dattera til Mack til slutt. En lykkelig slutt.

Ove Rolandsen: en sjarmør og lykkeprins. Han er glad i damer og alkohol. Han er telegrafist og oppfinnergeni når han finner opp et nytt bedre fiskelim. Forlovet med Marie van Loos, men forelsket i Elise Mack.

Mack: En viktig person i bygda, og den rikeste. En handelsmann og eier en fiskelimsfabrikk og diverse fiskebåtes. Sønn: Fredrik. Datter: Elise. Han er glad i damer, og er utro mot sin kone.

Elise Mack: Ove hadde en gang fridd til henne, men fordi hun er ordentlig og veloppdragen, og pen og vakker, takket hun nei, til tross for at hun var forelsket i han.  Hun er forlovet med en svenske, men boken slutter med at hun gifter seg med Ove like vel.

Presten: Han er opptatt av å prøve å fremstå seg selv som en rik og ordentlig man, men underveis i boka finner vi ut at han ikke er det. Han er gift, men dette forholdet er ikke så bra. De skjønner seg ikke helt på hverandre.

Prestefrua: hun er en ordentlig kvinne som virker litt borte under presten. Hun er fattig og lager klær av gamle gardiner. Hun samler på steiner, noe som hun virker å finne fredelig.

Enok: prestehjelper, men svak, men han prøver så godt han kan. Han får skylden når kirka begynner å brenne, selv om det ikke var han. Presten gir han sparken, og senere i boka finner vi ut at det var Enok som stjal fra Mack.

Marie van Loos: er Oves forlovede, selv om hun vet at Ove ikke elsker henne og at han er utro mot henne. Hun holder ut lenge, men til slutt forlater hun øya.

Olga: er klokker dattera. Hun er stuepike hos Mack og overhører mange av familiens samtaler. Hun er sammen med Fredrik, sønnen til Mack.

Det er flere sentrale temaer i romanen. Vi får inntrykk i mange av menneskene på bygda sin personlighet og deres drama. Alle har sine vanskeligheter, om det handler om penger eller kjærlighet og utroskap, eller dårlige forhold. Vi får et innblikk i mange av menneskenes plass i samfunnet, både den ytre virkeligheten og den mer indre personligheten til folkene på bygda. Vi kommer med andre ord inn i flere av personenes «praktiske liv.»

Det som driver historien fremover er Oves forsøk på å få patent på fiskelimet og tjene penger. Med dette kommer også mange følelser fram blant annet om hans forhold til Elise Mack. Det er romansen mellom disse som er det mest sentrale, og deres forhold utvikler seg på linje med strevet om fiskelimet.

Det finnes også flere temaer som er sentrale, blant annet forholdet mellom presten og prestefruen, om ranet hos Mack, og om Marie van Loos som til slutt velger å forlate Ove og øya.

Kjeldebruk

Lag deg en eksempeltekst med to avsnitt, for eksempel sånn (du kan godt kopiere denne):

"Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat. Det står, «I bokstavelig forstand vart krigstida eit vendepunkt i forholdet mellom dei to målformene.» (Dahl, 2008) Et eksempel frå boka er:

«Det er da rimelig å tenke seg at dette har noko å gjere med den oppfatninga folk etter krigen hadde av kva det ville seie å vere god nordmann.» (Dahl, 2008) I teksten står det at Bjørnson var en norsk dikter, samfunnsdebattand, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Det står også at han som dikter og samfunnsaktør gikk han inn for å ta opp arven etter Henrik Wergeland. (Wikipedia, 2012) Altså, Bjørnson ville ha arven etter Henrik Wereland. (Wikipedia, 2012)

Mellom forrige avsnitt og dette skal det stå et eksempel på hvordan et blokksitat skal se ut. Under teksten viser jeg hvordan fotnoter og kilder skal se ut i en korrekt ført fagtekst."

Wikipedia. (2012, nov 29). Hentet des 2, 2012 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Bjørnstjerne_Bjørnson

Dahl, E. H. (2008). Grip teksten- Norsk Vg3, studieforberedende utdanningsprogram. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).

Wergeland og Det Moderne Prosjektet

NYNORSK

Henrik Wergeland og Det moderne prosjektet

Henrik Wergeland blei født i Kristiansand i 1808, midt i romantikken. Han utga tidsskriftet Før Arbeidsklassen frå året 1839 og til han døyde i 1845. Det han skreiv i dette bladet var med på å utvikle Det moderne prosjektet. Han skreiv blant anna Dovenskap i Regnveir, og her kritiserer han samfunnet, og ser på samfunnsklassane. Gjennom dette bladet engasjerte han seg også før å få oppretta folkebibliotekar. Han ønsket at fleire skulle få ta del i demokratiet, og han kjempa før ytringsfridom. Dette er typisk opplysningstida, sjølv han er også kjent for romantikken. Han var inspirert av den franske revolusjonen, og han ønsket religionsfridom og toleranse, samtidig som han kjempa før å gjære om jødeparagrafen i Grunnlova.

Kilde:

-lærerboka: “Grip Teksten Norsk vg3 ST Ut.Prog.” av Dahl mm.

- http://denkulegeita.blogspot.no/2008/10/det-moderne-prosjektet_20.html

Fordypningsoppgaven

Hvilken oppgave?

Til fordypningsoppgaven har jeg valgt oppgaven om å lese tre bøker av samme forfatter. Jeg valgte dermed den norske forfatteren Jostein Gaarder. Jeg har planer om å lese bøkene “Sirkusdirektørens datter,” “Appelsinpiken” og “I et speil, i en gåte.”

Problemstilling

Det første jeg vil gjøre i denne oppgaven er å skrive kort om forfatteren- hvor han kommer fra, hva han står for, om hans forfatterskap, kritikk, ovs. Jeg skal så referere kort om hva bøkene handlet om, og sammenlikne dem. Da skal jeg gå inn tematisk og se litt på hva slags temaer han har valgt å skrive om, og se om jeg klarer å binde dette til hvordan samfunnet er i dag- om han har fått inspirasjon fra samfunnet rundt han. Kanskje det er noe politisk eller noe samfunnsengasjement han er interessert i og skriver om i bøkene hans. Jeg skal finne ut hva han “brenner for.” Altså, hva han er opptatt av i det daglige og hvordan det han skriver om avslører hans meninger og hvilken plass han har i samfunnet og rundt menneskene i hans miljø. Samtidig skal jeg kommentere skrivemåten. Bruker han mye skildring eller språklige bilder? Hva fokuserer han på? Kanskje de tre bøkene deler en felles moral, eller kanskje de er helt vidt forskjellige bøker med forskjellig budskap og kanskje også helt forskjellige skrevet.

Sirkusdirektørens datter

Den første boka jeg leser er “Sirkusdirektørens datter.” Det begynner med en mann som tenker, han har mange gode ideer til fortellinger og før han rekker blir ferdig med én idé, bobler det opp en ny en. Likevel, får vi vite at han ikke er forfatter, men han har tydeligvis drevet med noe ulovlig som folk vil ta han for. Han virker ensom og venneløs, og han bestiller første fly ut fra Oslo uten å vite hvor flyet skal. Han nevner en kvinne Maria, som han uttaler som sin eneste venn, men han har ikke sett henne siden han var nitten år, og det er 26 år siden. Han tar seg inn på et hotell hvor han nå sitter og skal bekjenne og skrive ned hva han har gjort. Han kjenner nemlig press fra en liten mann med filthatt og bambusstokk. Det tyder på at denne mannen ikke er virkelig, men et vesen i mannes sinn. Han sier at han ikke får fred fra eller klarer ikke å glemme denne mannen før han begynner å skrive. 

Språkdebatt og Språkinnlegg i Norge og Norden på 1800-tallet

Grunnloven ble i 1814 skrevet på nynorsk. Norge hadde tidligere vært i union med Sverige med det var den norske Ivar Aasen som dannet det norske språket. Derfor ble det kampsak for hvilket skriftspråk vi skulle ha.

Norge, Finland og Færøyene har det til felles at de alle har vært i union med et annet nordisk land, enten Sverige eller Danmark. Derfor hadde alle disse landene problemer med skriftspråket. Sverige og Danmark hadde ikke det, siden de fortsatte å holde på nasjonalspråket deres. De hadde ingen å bli uavhengig av, og derfor følte de ikke at de trengte å dane nytt språk.

Dikteren Henrik Wergeland og historikeren Peter Andreas Munch levde på denne tiden. De har begge stor innflytelse får språkdebatten. Wergeland, fordi han skrev dikt på det nye norske språket, og Peter er kjent for å skildre Norges historie helt fra oldtiden, og dette gjorde at folk så forskjellfra oldtiden og nå (1800-tallet).

Asbjørnsen og Moe sine eventyr fortellinger har hatt mye å si for utviklingen av det norske språket. Dette er fordi de skrev eventyr, og disse eventyrene ble veldig kjente i hele Norge. Folk husket eventyrene muntlige, og eventyrene var skrevet på nynorsk. De som leste fortellingene leste på nynorsk. Derfor fikk folkene lese og huske nynorsken gjennom eventyrene.

Knud Knudsen levde på 1800-tallet og var en kjent språkforsker. Han mente at man ikke måtte endre det norske språket for fort, for da ville folk glemme det. Han mente man måtte endre språket gradvis.

Sigbjørn Obstfelder og “Jeg ser”

På 1890 tallet var det noen forfattere og kunstnere som brøt den tradisjonelle formen for diktning og kunst. Disse tradisjon bryterne blir kalt nyromantikere. En av disse nyromantikerne er Sigbjørn Obstfelder.

Obstfelder levde 1866-1900 og er en kjent dikter. Mest kjent er han for sin diktsamling Digte. Han regnes som nyromantiker, men også var han blant de første modernistene. Han blir regnet som nyromantiker fordi mange av hans dikt handler om mystisk-religiøse forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Obstfelders dyrket sjangeren prosadikt, ved å skrive med mange dikt med lyrikk, rytmer og klanger. På denne måten kjennetegnes han som symbolist og impresjonist. Det som ikke gjør han til symbolist er at han ikke bygger diktene sine så ofte rundt symboler. Det han ofte skriver om i diktene sine er ofte undringer av den verden vi lever i. Han bruker ikke metaforer o. l. men undrene kommentarer. Et godt eksempel på et av han undrende dikt er hans mest kjente Jeg ser.

Det er ikke bare at diktene han var undrende som gjorde han til nyromantiker. Han fulgte ikke den tidligere epokens lyriske dikt form. Hans fleste dikt hadde ikke den tradisjonelle rimen eller rytmen- han fant på sin egen måte å rime på. Han holdt ikke faste versformer, brukte ufullstendige setninger, og brukte utrop og uforutsigbare sprang i logikken. Han valgte å skrive om nye temaer som ofte var upoetisk hverdagslige. Han valgte også å bruke ord som skilte seg ut.

Dette er diktet Jeg ser:

Jeg ser paa den hvide himmel,

jeg ser paa de graablaa skyer,

jeg ser paa den blodige sol.

 

Dette er altsaa verden.

Dette er altsaa klodernes hjem.

En regndraabe!

Jeg ser paa de høie huse,

jeg ser paa de tusende vinduer,

jeg ser paa det fjerne kirketaarn.

Dette er altsaa jorden.

Dette er altsaa menneskenes hjem.

De graablaa skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser paa de velklædte herrer,

jeg ser paa de smilende damer,

jeg ser paa de ludende heste.

Hvor de graablaa skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet paa en feil klode!

Her er saa underligt...

Dette diktet er veldig tydelig preget av modernistiske trekk. Diktet har ingen tydelig form, og versene har forskjellig antall verselinjer. Det har verken bokstavrim eller enderim, og ikke rytme. Ingen språklige bilder som symboler, metaforer og sammenlikninger er brukt. Obstfelder har like vel skrevet et dikt. Han har skrevet et modernistisk dikt. I første linje skriver han at han ser på himmelen, de gråblå skyene og den blodrøde sola. Han skriver om noe han gjør, og det er noe vakkert ved det, som gir leseren en varm følelse. En blodig rød sol virker varm, og det føles trygt. I neste vers kommer vi inn i tankene hans, “dette er altså verden. Dette er altså klodens hjem.” Denne undringen er et svært typisk modernistisk trekk. Av å lese dette fikk jeg en ytre følelse. Jeg fikk et bilde i hodet- at jeg er svært liten på denne jorda, og jeg følte meg merkelig plassert på denne kloden. Videre skriver han i et eget vers, “En regndråpe!” Dette er et utrop, og dette var ikke vanlig å ha med i diktene før modernismen. Han skriver at han ser på de høye husene, alle vinduene og kirketårnet langt unna. Han befinner seg i en bygd eller by. Igjen, kommer vi inn i tankene han, han undrer seg over jorden som er menneskenes hjem. Så skjer det et vendepunkt i dikter. Gråblå skyer skygger foran solen. Han skriver om mennene, damene og hestene han ser på. Det er svært hverdagslig- en helt vanlig dag. Skyene blir tunge, og leseren har ikke lenger deg varme følelsen de fikk fra den varme solen i første vers. I siste vers begynner han slik: “Jeg ser, jeg ser…” Han fortsetter med å skrive at han har kommet på feil klode og at det er så underlig her. I dikter inviterer han leseren til å se på jorden og verden fra utsiden. Han får oss til å tenke gjennom livet og hvor rart det egentlig er at vi går rundt som bitte små maur på denne jorda. Vi er egentlig ganske så maktløse her vi er plassert. Verden er et underlig sted.

Bilder hentet fra

Obstfelder: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/19/492495.html
og solen: http://onkeloscar.net/wordpress/?p=556

Kilde: lærerboka “Grip teksten” for norsk Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skrevet av Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp og Zandjani. Aschehoug 2008.

Modernismen

Modernismen er litteratur epoken som begynte i 1890 og varer frem til i dag. Tidligere epoker har ofte vært videreføringen eller utvikling av enda tidligere epoker, men modernismen var et totalt brudd på alle de tidligere epokene. I denne epoken brøt forfattere radikalt med de gamle uttrykksformene. De ble dannet et nytt språk, og dette gjorde at forfatterne følte seg tryggere på å kommunisere med et skriftspråk de kjente bedre til og var tryggere på. Det var midt i denne epoken at første verdenskrig var, og etter alt det voldsomme som hadde skjedd ble folket generelt mer pessimistiske fordi livssituasjonen var så drastisk. Skepsis, pessimisme og angst var sentrale temaet forfattere skrev om, og da uttrykte de seg ofte slik at de fremstod som hjemløse i en fremmed tilværelse. Etter verdenskrigen var det en helt ny virkelighet, og dette skulle frem. En parallell kulturstrømning under modernismen er tradisjonismen, hvor tradisjonalistene ønsket at kunst skulle forståes av publikum, altså etterligne virkeligheten, og bygger mye på tradisjoner man kan finne igjen i renessansen. En annen retning er postmodernismen som er en blanding av moderne og tradisjonelt, og trangen til å eksperimentere var stor. 

Trainspotting!

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om filmen Trainspotting etter å ha sett en filmsnutt fra den (http://www.youtube.com/watch?v=zgCprJPSlpA&feature=youtu.be). Jeg skal forsøke å fortelle hvordan en film kan fortelle en historie, samtidig som jeg skal forsøke å finne ut hvordan filmfortellinger skiller seg fra andre skjønnlitterære fortellinger. Jeg skal også si litt om hvilke virkemidler som har ble brukt i YouTube videoen.

Det vi ser i videoen er en mann i kanskje 30 åra, ikke eldre. Han sier at han er nødt til å “take a visit to the mother superior.” Vi får vite hva han mente med dette. Han ser seg rundt og passer på at ingen følger etter han, mens han drar til the mother superior. Dette stedet viser seg å være et sted han kjøper og tar dop. Han setter seg ned og tar en sprøyte, og det neste vi ser er han som “forsvinner gjennom gulvet.” Han blir slept bort av de mennene som solgte han dopet inn i en bil som leverer han til sykehuset. Her ser vi helsepersonalet gjøre sitt beste med å hjelpe han. De gir han en helbredende sprøyte og han overlever dopet. Det var så vidt, men han kom seg gjennom. Det siste vi ser er han som blir plukket opp av foreldrene sine. Moren tilbyr først faren en røyk som takker ja, og deretter mannen som ikke viser noe respons.

Hele filmsnuttet på fem minutter, er en tragisk hendelse i livet til mannen i 30 åra. Måten han kjente langerne på og visste hvordan sprøyten skulle tas, tyder på at dette var noe han var vandt til. Det er tydelig at han ikke har noe lykkelig liv- at han lever et tragisk liv og er avhengig av dop for å komme inn i en verden hvor han ikke er like ulykkelig. Det meste av filmingen er filmet fra vinkler nedenfra, i froskeperspektiv. Dette gjorde at vi ikke fikk et godt innblikk i hvor han befant seg, og bare det han gjorde ble satt i fokus. Det ble filmet rett på da han tok sprøyten, og de ble også filmet fra innsiden av sprøyten i det det ble mindre og mindre igjen i den. Videre var filmingen svært vimlete, og vi fikk et inntrykk av hvor lite kontrollerende det var for han å være høy. Slik jeg forklarte ovenfor etter at han tok sprøyten, forsvant han gjennom gulvet. Dette var et filmfriks, fordi han ikke datt fysisk gjennom gulvet. Dette var en del av filmingen som forklarte hvordan han opplevde å være beruset. For han virket det som om han dvelte ned gjennom gulvet, vekk fra realiteten. På sykehuset fikk vi se redningsmannskapet som prøvde å få liv i han igjen. Personlig la jeg veldig merke til da sykepleieren tok opp en ny sprøyte. Det ble filmet slik at vi så mannen, sykepleieren og sprøyten. Hun satte i sprøyten og etter dette så vi at mannen fikk liv i seg, og det var bare mannen vi så. Sykepleieren var borte. Det var bare mannen som var i fokus, og han pustet andpustent liv gjennom kroppen igjen. Scenen med foreldrene er filmet fra baksetet i bilen. Da er filmingen tilbake til normal- ikke så skjelvende- og det blir en mer rolig stemning. Det hele er mer hverdagslig. Altså, han er tilbake til realiteten igjen.

Hvis jeg skulle ha lest dette utdraget i en bok og ikke sett dette filmatisert, ville det vært helt annerledes. Jeg ville ikke ha fått det samme inntrykket, siden det er vanskelig å forklare svimmelhet og ingen kontroll med ord. Filmen, der i mot, fikk det tydelig fram med måten de forskjellige senene var filmet. Det er nettopp dette som er genialt med filmer som en skjønnlitterær sjanger. Det handler om ulykkelighet og elendighet, og dette er ofte temaer som er vanskelige å få fram. Ved film får man fram fortellingen uten å bruke for mange ord. Man følger med på stemningen i det som blir filmet og denne stemningen gir lettere et inntrykk i hvordan hovedpersonen har det, framfor å forklare med ord, “Han var ulykkelig og følte seg bedre når han tok dop.” Man forstår meningen, men leseren vil ikke klare å innleve seg inn i dramaet like godt som seerne i et slikt tilfelle. Filmer som skjønnlitterær sjanger kan få frem følelser på en annen måte enn andre skjønnlitterære sjangre.  

Bildet hentet fra http://www.imdb.com/title/tt0117951/

Hvem mente hva?

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg fem viktige personer som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet. Det moderne prosjektet begynte å bli utformet på 1700-tallet, og er hvordan vi har blitt mer moderne av oss, altså hvordan vi tror på framskrittet, fornuften, opplysningen og troen på det frie mennesket. Tanker og ideer har forandret seg over tid, og dette har fem viktige personer- John Lock, Jean-Jacque Rousseau, Voltaire, Denis Diderot og Charles Darwin- bidratt betydelig med å forandre og gjøre mer moderne, slik vi har det i dag.

Først ut er John Lock. Han levde fra 1632 til 1704, og blir kalt “leverandøren av moderne ideer.” Det er fordi det var han som først formet ideene bak det moderne prosjektet. Han var filosof og står ansvarlig for empirismen, som bygger på systematiske observasjoner og forsøk. Empiri vil si erfaring. John Lock mente at statens viktigste oppgave var å sikre den enkeltes rettigheter, og dersom de ikke gjorde det hadde folke rett til å kaste styret. Johns tanker var nokså omvendt av det det hadde vært tidligere. Han mente at styret var folkets tjener, og dette var en helt ny måte å se på samfunnet på.

Jean-Jacque Rousseau var både moderne og antimoderne. Han levde etter John Lock- fra 1712-1778. Han bidro stort til den franske revolusjonen. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen – altså vitenskapen og kulturen- førte til at menneskene levde kunstig og var preget av materialisme og egoisme. Han mente at det beste ville vært om menneskene levde i en naturtilstand. Han sa “tilbake til naturen!” Det var slik vi levde før. På grunn av denne ideologien har han blitt kjent for å være antimoderne, men til tross for dette var han også moderne av seg. Det var han fordi han ga ut en bok som heter “Samfunnspakten” hvor han forklarte at han mente at samfunnet burde være slik at alle individuelle hensyn må vike for fellesskapet (allmennviljen). Med dette har Rousseau vært med på å danne folkesuverenitetsprinsippet.

Voltaire var en deist som levde fra 1694 til 1778, og blir kalt “samfunnskritikeren” for det moderne prosjektet. Han levde altså før den franske revolusjonen 1787-1799, men det han mente og sa hadde stor betydning for forandringen i Frankrike og ellers i verden- det moderne prosjektet. Han likte ikke maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri og urettferdighet. Han likte heller ikke hvordan kirken tolket og praktiserte kristendommen. Han trodde på skapelsen, men mente at Gud ikke styrte verden. Det var slik deister tenkte, og han mente med dette at mennesket har frihet til å styre sitt egent liv og til å endre verden.

Denis Diderot (1713-1784) spilte en veldig viktig rolle for det moderne prosjektet fordi det var han som sto ansvarlig for å ha gitt ut verdens første leksikon. Encyklopedien het dette verket og var skrevet av flere viktige personer blant annet Rousseau og Voltaire, men det var hovedsakelig Diderot sin bok og ære.

Charles Darwin er den siste av de fem viktigste personene innenfor det moderne prosjektet. Han levde fra 1809 til 1882, og gav ut boken “Om artenes opprinnelse.” Dette var en bok som viste at menneskene og dyrene har blitt utviklet av seg selv gjennom mange millioner av år, og ikke blitt skapt av Gud. Teorien hans nærmest truet kristendommen og dets menneskesyn fordi det var mange som sluttet seg til Darwins teori og forlot kirken.

Alle disse fem personene har vært svært viktige for utviklingen av det moderne prosjektet. De levde på 1700- og 1800-tallet og det var på denne tiden at menneskene virkelig begynte å forandre måten de levde på. Tilværelsen har blitt bedre siden begynnelsen av 1700-tallet. Det har skjedd et stort framskritt innenfor vitenskap, samtidig som troen på fornuften, og det frie mennesket har blitt viktig i tankene til menneskene. Menneskene har blitt opptatt av opplysning og sannhet, og det å være et fritt menneske, uavhengig av en mektigere kirke eller stat. Disse fem personene har hver på sin måte bidratt til denne forandringen i tanke- og væremåte. De har bidratt til forandringen som kalles det moderne prosjektet.

Kildehenvisning

Til denne skoleoppgaven har jeg brukt lærerboka “Grip teksten” for norsk Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skrevet av Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp og Zandjani. Aschehoug 2008.

Bildehenvisning
http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke
http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau
http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
http://en.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin