Språkdebatt og Språkinnlegg i Norge og Norden på 1800-tallet

Grunnloven ble i 1814 skrevet på nynorsk. Norge hadde tidligere vært i union med Sverige med det var den norske Ivar Aasen som dannet det norske språket. Derfor ble det kampsak for hvilket skriftspråk vi skulle ha.

Norge, Finland og Færøyene har det til felles at de alle har vært i union med et annet nordisk land, enten Sverige eller Danmark. Derfor hadde alle disse landene problemer med skriftspråket. Sverige og Danmark hadde ikke det, siden de fortsatte å holde på nasjonalspråket deres. De hadde ingen å bli uavhengig av, og derfor følte de ikke at de trengte å dane nytt språk.

Dikteren Henrik Wergeland og historikeren Peter Andreas Munch levde på denne tiden. De har begge stor innflytelse får språkdebatten. Wergeland, fordi han skrev dikt på det nye norske språket, og Peter er kjent for å skildre Norges historie helt fra oldtiden, og dette gjorde at folk så forskjellfra oldtiden og nå (1800-tallet).

Asbjørnsen og Moe sine eventyr fortellinger har hatt mye å si for utviklingen av det norske språket. Dette er fordi de skrev eventyr, og disse eventyrene ble veldig kjente i hele Norge. Folk husket eventyrene muntlige, og eventyrene var skrevet på nynorsk. De som leste fortellingene leste på nynorsk. Derfor fikk folkene lese og huske nynorsken gjennom eventyrene.

Knud Knudsen levde på 1800-tallet og var en kjent språkforsker. Han mente at man ikke måtte endre det norske språket for fort, for da ville folk glemme det. Han mente man måtte endre språket gradvis.