Modernismen

Modernismen er litteratur epoken som begynte i 1890 og varer frem til i dag. Tidligere epoker har ofte vært videreføringen eller utvikling av enda tidligere epoker, men modernismen var et totalt brudd på alle de tidligere epokene. I denne epoken brøt forfattere radikalt med de gamle uttrykksformene. De ble dannet et nytt språk, og dette gjorde at forfatterne følte seg tryggere på å kommunisere med et skriftspråk de kjente bedre til og var tryggere på. Det var midt i denne epoken at første verdenskrig var, og etter alt det voldsomme som hadde skjedd ble folket generelt mer pessimistiske fordi livssituasjonen var så drastisk. Skepsis, pessimisme og angst var sentrale temaet forfattere skrev om, og da uttrykte de seg ofte slik at de fremstod som hjemløse i en fremmed tilværelse. Etter verdenskrigen var det en helt ny virkelighet, og dette skulle frem. En parallell kulturstrømning under modernismen er tradisjonismen, hvor tradisjonalistene ønsket at kunst skulle forståes av publikum, altså etterligne virkeligheten, og bygger mye på tradisjoner man kan finne igjen i renessansen. En annen retning er postmodernismen som er en blanding av moderne og tradisjonelt, og trangen til å eksperimentere var stor.