Skjønnlitterært program- log 4.

Fredag den 15 møttes alle medlemmer i gruppen for å filme intervjuet om Elling fra et psykologisk perspektiv. Vi bestemte oss for å gjøre hele filmingen på nytt for å unngå mye etterarbeid med redigering, siden vi har alle veldig mye på skolen ved siden av norsk prosjektet. Jeg synes vi klarte det veldig bra, og vi karte det i bare tre omganger/filminger!

Etter vi ble ferdige med filmingen, regnet vi ut hvor lang tid det hele kom til å ta under framføringen, og vi fant ut at foredraget ikke var langt nok. Det skal vare 20 minutter, og vi ble nødt til å finne opp noe mer kreativt å ha med. Vi kom med diverse kreative ideer, og vi fordelte oppgavene slik at jeg intervjuer barna og lager powerpoint om det, Ida lager nyhetsending om oppvekst i Afrika, og Sunniva og Marie tar for seg oppvekst hos norske barn og skildrer hvordan det er hos skilsmissebarn. På bildet nedenfor er vi akkurat ferdige med intervjuet og Marie sier: "Tilbake til studio!"

Etter fordelingen av oppgaver gikk vi hver for oss. Jeg gikk til storsenteret for å finne små barn å intervjue, men dette var svært vanskelig, ikke minst skummelt! Det var veldig få foreldre som var villige til å la barna sine bli intervjuet til et skoleprosjekt, dessverre. Jeg fant ut etterhvert at i stedet for å si, "intervjue barnet ditt for et norsk prosjekt" virket det mindre seriøst eller skummelt for foreldrene å høre, "spørre barnet ditt et par spørsmål om barne-TV for er norsk prosjekt." Jeg fikk intervjuet noen få, og enda færre fikk jeg lov å ta bilde av. Men det var viktig å få det gjort for dette blir en spennende del av framføringen! 

Skjønnlitterært program- log 3.

I dag, onsdag 13, ble alle medlemmer i gruppen igjen etter skolen for å jobbe med prosjektet. Planen var å få gjort unna hele filmingen av intervjuet med "psykologen", men dessverre ble vi ikke helt ferdige. MEN, det var like vel et viktig møte siden fordi medlemmene hadde jobbet på egenhånd, hadde vi mulighet til å se gjennom alt, samt endre litt på psykolog-intervjuet sammen. Vi fikk filmet noe, men det trengs litt redigering! Bildet under er fra filmingen! :-)

Skjønnlitterært program- log 2

Mandag 11 mars fikk vi tid til å jobbe med prosjektet. Denne gangen var alle til stedet, og vi fikk sett på hva hverandre hadde gjort hjemme på egenhånd. Jeg hadde selv skrevet intervjuet med "psykologen" om "Elling."

Vi opprettet et google dokument hvor alle limte inn sin del av manuset til programmet, og på den måten fikk alle tilsvarende oversikt over hvordan vi skal gjøre hele framføringen. Alle har mulighet til å redigere på dokumentet, og dette til hvilken som helst tid. Så så snart vi kommer på noe smart kan vi når som helst føye til noe nytt som alle kan se og være med på å bedømme passer til fremføringen.

Vi fikk også startet med filming. Vi filmet forskjellige elever fra klassen som leste opp hvert sitt "visste du at-" sitat. Vi tror det blir bra når vi inkluderer klassen!

Skjønnlitterært program- logg 1.

I norsken nå, driver vi med noe vi kaller skjønnlitterært program. Jeg er på gruppe med Ida, Sunniva S, og Marie, og vårt tema er oppvekst.



På skolen forrige uke ble vi enige om hvilken tre tekster vi ville ha med i programmet vårt, og disse  er:
-Peter Pan av J. M. Barrie
-Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren
-Elling (norsk film 2001)
Den sistnevnte er knyttet til lærerplanmålene.

Lørdag 9 mars, møttes Ida, Marie og jeg til avtalt tid på kafé i Asker for å jobbe med norsk prosjektet. Vi fikk gjort masse i dag! Vi jobbet effektivt og ikke minst kreativt med ideer til hvordan vi skal framføre og hva vi skal legge vekt på i framføringen. Vi ble enige om å filme det meste av foredraget (dette skal vi gjøre på mandag den 11. etter skolen), og lage et program alla "God Morgen Norge," men kanskje kalle det for "God Morgen Norsken" (i og med at det er foran norsk klassen vi skal holde presentasjonen). Vi fikk laget en disposisjon til hvordan vi skal gjøre det:

Innledning- filme at vi kort presenter tema, de tre sammensatte tekstene osv.

Talkshow:
-innledning om Pippi (Sunniva)
-innledning om Peter Pan (Ida)

- intervju med små barn om oppvekst (film innslag)

-intervju med psykolog (Rakel som psykolog) om Elling

-visste du at..? fakta ang. oppvekst som vi får barna til å si

Dette er selvsagt ikke alt, fordi vi må inkludere Marie som ikke var tilstede i går. Spørsmålene til intervjuet med barne, har vi laget ferdig, og faktaene på slutten har vi også funnet. Vi må også komme med en bra avslutning til programmet.

Anbefales! Eller slaktes....

Sirkusdirektørens datter av Jostein Gaarder

Jeg vil gjerne anbefale boken Sirkusdirektørens datter av Jostein Gaarder, som han utga først i 2001 og deretter i 2005. Den har blitt oversatt til 25 forskjellige språk, fordi boken var så populær i Norge, og den har nesten bare positive omtaler. Den har fått veldig bra kritikk av VG for å være underfull og tankevekkende, samt at den er svært original i formingen, og NRK har kommet med at boken har en veldig sprudlende fortellerglede. The Herald har internasjonalt kommet med at Gaarder er en av Skandinavias beste litterære eksportører, og at han som romanforfatter skiller seg ut med hans talent. Personlig er jeg veldig glad i flere av Gaarders bøker nettopp på grunn av dette. Jeg er enig i omtalene og mener at bøkene hans er både lettleste og han klarer å holde spenningen oppe gjennom hele bøkene, da spesielt Sirkusdirektørens datter som er min personlige favoritt.

Jeg valgte å ta med hva som står på baksiden av boka om hva boken handler om, og der står det:

Historien om en egenmektig sjakkspiller.

Historien om en fatal erotisk forbindelse.

Historien om Edderkoppen som sitter fast i sitt eget nett. (Symboliserer hovedpersonen, Petter, i boka, og han har fått kallenavnet Edderkoppen av forskjellige grunner.)

Historien om alle som ville skrive, men som ikke hadde noe å skrive om.

Historien om nøkkelen til urban ære og en postmoderne identitet.

Historien om en slekt som produserer mer kultur enn den orker å fordøye.

Historien om sirkusdirektørens datter. 

Det er vanskelig å forklare kortfattet hva boken handler om, siden den inneholder så mange forskjellige temaer og fortellinger i en om samme fortelling. Derfor synes jeg det var litt viktig å få med denne baksiden av boken, siden det oppsummerer de viktigste fortellingene. Jeg ville sagt at det viktigste temaet i boken handler om å finne seg selv. Samtidig er boken romantisk og handler mye om å være den personen du er og gjøre det du liker å gjøre.

Boken tar sted i Oslo i moderne tid, og handler om Petter. Det begynner med da han var en ung gutt. Måten Gaarder skildrer oppveksten hans på gir leseren et veldig tydelig og klart bilde på hva slags type person han var. Han var alltid alene, men dette var ikke noe han hadde noe i mot, tvert i mot, elsket han å være alene. Han foretrakk å være alene og hadde en tendens til å holde seg unna andre barn som lekte. Han var ikke ensom, fordi hans lille verden besto i å dikte opp historier, og han var svært flink til det. Han var veldig flink på skolen, og ofte gjorde han lekser for andre mot betaling.

Når han blir eldre, beholder han hans personlighet med å dikte opp fortellinger og å holde seg for seg selv, med unntak av alle de forskjellige kvinnene han ligger med. Han er ekspert til å få damer med seg hjem på one-night-stands. Han forelsker seg ikke noen av disse kvinnene, inntil han møter Maria, som bruker han på samme måte han har brukt disse kvinnene. Han kjenner en dyp tiltrekning til Maria, men hun kutter kontakten med han, og kommer dessverre aldri tilbake.

Hans interesse for dikning har alltid vært begrenset. Gaarder forklarer det tydelig at Petter er så full av ideer, at han aldri har mulighet til å sette seg ned å skrive fortellingene og lage romaner, fordi så snart han har tenkt ut én historie, dukker det opp en ny idé som alltid er bedre. Som følge av dette, beholder han også sin personlighet fra da han var liten om å hjelpe andre elever med lekser, til å hjelpe andre forfattere med ideer til bøker. Han selger enten veldig gode innledninger eller avslutninger til historier han selv har diktet opp, og selger til desperate forfattere som er tomme for ideer, men som gjerne vil skrive. Denne businessen er ikke er ikke en bra ting for han å drive på med, og han ender opp i trøbbel. Han setter seg på et tilfeldig fly ut av byen og ender opp på et feriested hvor han møter Beate, og smålig forelsker seg i denne kvinnen som er ganske mange år yngre enn han selv.

Historien om sirkusdirektørens datter er veldig sentral i romanen, og er en av Petters mange oppdiktede fortellinger. Vi får høre fortellingen tre ganger i løpet av boka, men for hver gang er fortellingen utdypet og enda mer detaljert. Første gangen er når Petter er en liten gutt og forteller historien om den bortkommende datteren til sirkusdirektøren til moren hans. Senere forteller han fortellingen til Maria, og fordi moren til Petter dør i løpet av boka, er det bare han og henne som kan denne fortellingen. Siste gangen vi får høre om sirkusdirektørens datter er når Petter bestemmer seg for å fortelle denne fortellingen til Beate, etter at de har ligget sammen. Beate blir helt stum, og på et eller annet vis klarer Gaarder å skildre det dramatiske vendepunktet og den overaskende slutten på romanen til leseren uten å sitere direkte hva som har skjedd. 

Jeg vil ikke røpe denne slutten, selv om jeg allerede har røpet mye av handlingen, siden jeg anbefaler alle å lese boken selv. Jeg ble i hvert fall veldig overasket og gikk rundt i flere dager og tenkte over denne romanen. Siden, har jeg lest boken flere ganger, og jeg blir aldri lei av den, tvert i mot blir den bare bedre og bedre siden når du leser den flere ganger, plukker du opp hint og ser sammenhenger som du kanskje ikke fikk med deg første gangen. Ikke bare på slutten, men flere steder gjennom boken måtte jeg stoppe opp bare for å tenke godt over hva jeg hadde lest. Jeg følte at det var veldig lærerikt på flere måter. Derfor gir jeg boken helt klart terningkast 6.

Realisme vs. nyrealisme

Realismen var dominant på slutten 1800-tallet, og kom som en reaksjon på opplysningstiden. Det ble satt på fokus at problemer i samfunnet skulle settes under debatt. Det var ogsp et opprør mot romantikken. De skulle nå avsløre nød, undertrykkelse og urettferdighet. Realistene ble oppfattet som optimistiske fordi de mente at menneskene selv kunne gripe inn i sitt liv og endre det. Det er dette som skiller realismen fra den nye retningen innenfor epoken, nemlig nyrealismen, som tok over dominansen på 1900-tallet. Begge tok et oppgjør med romantikken og fokuserte på samfunnets problemer, men forskjellen var at nyrealistene mente at hvert enkelt individ hadde en «skjebne,» og det var derfor ikke mulig å gjøre noe for å redde skjebnen til en for eksempel de fattige eller syke.

Amalie Skram skrev «Karens Jul» i naturalismen, og her skildrer hun svært tydelig den fattige kvinnens stakkarslige liv. Hun tar opp temaer som fattigdom og nød, undertrykkelse av følelser og kvinners nedvergende plass i samfunnet. Hun skriver veldig tydelig om hvor tragisk Karen hadde det, slik andre verk i naturalismen gjør. Andre sentrale temaer i nyrealismen er tvangsekteskap, kritikk av oppdragelse av jenter, og nyrealistene har generelt veldig kritiske holdninger. Noe av det som skiller nyrealismen svært tydelig fra realismen er måten de ikke legger skjul på noen ting som helt. For å få frem det mest tragiske og skape ordentlig tragisk stemning i fortellingene skildrer de blod, svette, spytt, og andre kroppsvæsker som oppkast. Dette er med på å gi et visst inntrykk i hvordan samfunnet faktisk var; ingen ting skulle skjules, og selv om realistene så optimistisk på det, understrekte nyrealistene at var de født fattige, var det deres skjebne, og det ville dø fattige.

Dovenskap i regnveir- Wergeland

«Dovenskap i regnveir» er en tekst Henrik Wergeland skrev for å kritisere arbeidsklassen. Han skriver om personer fra arbeiderklassen som er steinbrytere. En uke regner det i to dager, og når det regner er det ikke lett å hogge stein, derfor hadde steinbryterne tatt seg fri de to dagene og bare sovet. Dette mente Wergeland var latskap, og han var svært uimponert, siden han mente at selv om det regnet ut kunne de arbeide hjemme. De kunne for eksempel vasker klærne sine som var så skittene eller pusse skoene sine. Men dette hadde de ikke gjort, de hadde bare sovet, og dette var Wergeland svært kritisk mot. Det Wergeland får fram i denne teksten er hvordan samfunnet var i jobb-sammenheng. Når overklassen mente at arbeidene var skittene og fæle, burde de a gjort noe med det mens de kunne i stedet for å sløse vekk tiden med å sove. Han mente de var dovne.