søndag 9. desember 2012

Realisme vs. nyrealisme


Realismen var dominant på slutten 1800-tallet, og kom som en reaksjon på opplysningstiden. Det ble satt på fokus at problemer i samfunnet skulle settes under debatt. Det var ogsp et opprør mot romantikken. De skulle nå avsløre nød, undertrykkelse og urettferdighet. Realistene ble oppfattet som optimistiske fordi de mente at menneskene selv kunne gripe inn i sitt liv og endre det. Det er dette som skiller realismen fra den nye retningen innenfor epoken, nemlig nyrealismen, som tok over dominansen på 1900-tallet. Begge tok et oppgjør med romantikken og fokuserte på samfunnets problemer, men forskjellen var at nyrealistene mente at hvert enkelt individ hadde en «skjebne,» og det var derfor ikke mulig å gjøre noe for å redde skjebnen til en for eksempel de fattige eller syke.

Amalie Skram skrev «Karens Jul» i naturalismen, og her skildrer hun svært tydelig den fattige kvinnens stakkarslige liv. Hun tar opp temaer som fattigdom og nød, undertrykkelse av følelser og kvinners nedvergende plass i samfunnet. Hun skriver veldig tydelig om hvor tragisk Karen hadde det, slik andre verk i naturalismen gjør. Andre sentrale temaer i nyrealismen er tvangsekteskap, kritikk av oppdragelse av jenter, og nyrealistene har generelt veldig kritiske holdninger. Noe av det som skiller nyrealismen svært tydelig fra realismen er måten de ikke legger skjul på noen ting som helt. For å få frem det mest tragiske og skape ordentlig tragisk stemning i fortellingene skildrer de blod, svette, spytt, og andre kroppsvæsker som oppkast. Dette er med på å gi et visst inntrykk i hvordan samfunnet faktisk var; ingen ting skulle skjules, og selv om realistene så optimistisk på det, understrekte nyrealistene at var de født fattige, var det deres skjebne, og det ville dø fattige.

Dovenskap i regnveir- Wergeland


«Dovenskap i regnveir» er en tekst Henrik Wergeland skrev for å kritisere arbeidsklassen. Han skriver om personer fra arbeiderklassen som er steinbrytere. En uke regner det i to dager, og når det regner er det ikke lett å hogge stein, derfor hadde steinbryterne tatt seg fri de to dagene og bare sovet. Dette mente Wergeland var latskap, og han var svært uimponert, siden han mente at selv om det regnet ut kunne de arbeide hjemme. De kunne for eksempel vasker klærne sine som var så skittene eller pusse skoene sine. Men dette hadde de ikke gjort, de hadde bare sovet, og dette var Wergeland svært kritisk mot. Det Wergeland får fram i denne teksten er hvordan samfunnet var i jobb-sammenheng. Når overklassen mente at arbeidene var skittene og fæle, burde de a gjort noe med det mens de kunne i stedet for å sløse vekk tiden med å sove. Han mente de var dovne. 

Sværmere- Knut Hamsund


Sværmere ble skrevet av Knut Hamsund i 1904. Hovedpersonen er Ove Rolandsen. I begynnelsen av romanen oppfinner han et nytt fiskelim som han ønsker å ta patent på, men dette får han ikke støtte fra Mack til. Han har ikke nok penger til å klare dette på egenhånd, siden han er bare en fattig telegrafist. Han er forelsket i dattera til Mack, Elise, men hun er forlovet med en annen, selv om er forelsket i han tilbake. Hun får ikke støtte fra familien til å gifte seg med en som Ove. For å se bedre ut og smiske gjør Ove ærender for Mack på fiskelimsfabrikken, men dette gjør han også for å spionere på hvordan man leger fiskelim med tanke på oppfinnelsen hans. I romanen skjer det et tyveri i huset til Mack, og det loves penger til belønning til dem som anmelder tyven. Derfor anmelder han seg selv, nettopp for å få penger nok til oppfinnelsen hans. Han får patent på oppfinnelsen og den viser seg å være en suksess som Ove tjener masse penger på det. Mack liker ikke dette og forøker å få han arrestert, men da tilbyr Ove han partnerskap, noe som Mack var villig til. Dermed ender romanen til Hamsund med at Ove blir rik og han får også Elise Mack, dattera til Mack til slutt. En lykkelig slutt.

Ove Rolandsen: en sjarmør og lykkeprins. Han er glad i damer og alkohol. Han er telegrafist og oppfinnergeni når han finner opp et nytt bedre fiskelim. Forlovet med Marie van Loos, men forelsket i Elise Mack.

Mack: En viktig person i bygda, og den rikeste. En handelsmann og eier en fiskelimsfabrikk og diverse fiskebåtes. Sønn: Fredrik. Datter: Elise. Han er glad i damer, og er utro mot sin kone.

Elise Mack: Ove hadde en gang fridd til henne, men fordi hun er ordentlig og veloppdragen, og pen og vakker, takket hun nei, til tross for at hun var forelsket i han.  Hun er forlovet med en svenske, men boken slutter med at hun gifter seg med Ove like vel.

Presten: Han er opptatt av å prøve å fremstå seg selv som en rik og ordentlig man, men underveis i boka finner vi ut at han ikke er det. Han er gift, men dette forholdet er ikke så bra. De skjønner seg ikke helt på hverandre.

Prestefrua: hun er en ordentlig kvinne som virker litt borte under presten. Hun er fattig og lager klær av gamle gardiner. Hun samler på steiner, noe som hun virker å finne fredelig.

Enok: prestehjelper, men svak, men han prøver så godt han kan. Han får skylden når kirka begynner å brenne, selv om det ikke var han. Presten gir han sparken, og senere i boka finner vi ut at det var Enok som stjal fra Mack.

Marie van Loos: er Oves forlovede, selv om hun vet at Ove ikke elsker henne og at han er utro mot henne. Hun holder ut lenge, men til slutt forlater hun øya.

Olga: er klokker dattera. Hun er stuepike hos Mack og overhører mange av familiens samtaler. Hun er sammen med Fredrik, sønnen til Mack.

Det er flere sentrale temaer i romanen. Vi får inntrykk i mange av menneskene på bygda sin personlighet og deres drama. Alle har sine vanskeligheter, om det handler om penger eller kjærlighet og utroskap, eller dårlige forhold. Vi får et innblikk i mange av menneskenes plass i samfunnet, både den ytre virkeligheten og den mer indre personligheten til folkene på bygda. Vi kommer med andre ord inn i flere av personenes «praktiske liv.»

Det som driver historien fremover er Oves forsøk på å få patent på fiskelimet og tjene penger. Med dette kommer også mange følelser fram blant annet om hans forhold til Elise Mack. Det er romansen mellom disse som er det mest sentrale, og deres forhold utvikler seg på linje med strevet om fiskelimet.

Det finnes også flere temaer som er sentrale, blant annet forholdet mellom presten og prestefruen, om ranet hos Mack, og om Marie van Loos som til slutt velger å forlate Ove og øya.

Kjeldebruk


Lag deg en eksempeltekst med to avsnitt, for eksempel sånn (du kan godt kopiere denne):

"Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat. Det står, «I bokstavelig forstand vart krigstida eit vendepunkt i forholdet mellom dei to målformene.» (Dahl, 2008) Et eksempel frå boka er:

«Det er da rimelig å tenke seg at dette har noko å gjere med den oppfatninga folk etter krigen hadde av kva det ville seie å vere god nordmann.» (Dahl, 2008) I teksten står det at Bjørnson var en norsk dikter, samfunnsdebattand, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Det står også at han som dikter og samfunnsaktør gikk han inn for å ta opp arven etter Henrik Wergeland. (Wikipedia, 2012) Altså, Bjørnson ville ha arven etter Henrik Wereland. (Wikipedia, 2012)

Mellom forrige avsnitt og dette skal det stå et eksempel på hvordan et blokksitat skal se ut. Under teksten viser jeg hvordan fotnoter og kilder skal se ut i en korrekt ført fagtekst."





Wikipedia. (2012, nov 29). Hentet des 2, 2012 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Bjørnstjerne_Bjørnson
Dahl, E. H. (2008). Grip teksten- Norsk Vg3, studieforberedende utdanningsprogram. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).

Wergeland og Det Moderne Prosjektet


NYNORSK
Henrik Wergeland og Det moderne prosjektet
Henrik Wergeland blei født i Kristiansand i 1808, midt i romantikken. Han utga tidsskriftet Før Arbeidsklassen frå året 1839 og til han døyde i 1845. Det han skreiv i dette bladet var med på å utvikle Det moderne prosjektet. Han skreiv blant anna Dovenskap i Regnveir, og her kritiserer han samfunnet, og ser på samfunnsklassane. Gjennom dette bladet engasjerte han seg også før å få oppretta folkebibliotekar. Han ønsket at fleire skulle få ta del i demokratiet, og han kjempa før ytringsfridom. Dette er typisk opplysningstida, sjølv han er også kjent for romantikken. Han var inspirert av den franske revolusjonen, og han ønsket religionsfridom og toleranse, samtidig som han kjempa før å gjære om jødeparagrafen i Grunnlova.
Kilde:
-lærerboka: “Grip Teksten Norsk vg3 ST Ut.Prog.” av Dahl mm.

Fordypningsoppgaven


Hvilken oppgave?
Til fordypningsoppgaven har jeg valgt oppgaven om å lese tre bøker av samme forfatter. Jeg valgte dermed den norske forfatteren Jostein Gaarder. Jeg har planer om å lese bøkene “Sirkusdirektørens datter,” “Appelsinpiken” og “I et speil, i en gåte.”

Problemstilling
Det første jeg vil gjøre i denne oppgaven er å skrive kort om forfatteren- hvor han kommer fra, hva han står for, om hans forfatterskap, kritikk, ovs. Jeg skal så referere kort om hva bøkene handlet om, og sammenlikne dem. Da skal jeg gå inn tematisk og se litt på hva slags temaer han har valgt å skrive om, og se om jeg klarer å binde dette til hvordan samfunnet er i dag- om han har fått inspirasjon fra samfunnet rundt han. Kanskje det er noe politisk eller noe samfunnsengasjement han er interessert i og skriver om i bøkene hans. Jeg skal finne ut hva han “brenner for.” Altså, hva han er opptatt av i det daglige og hvordan det han skriver om avslører hans meninger og hvilken plass han har i samfunnet og rundt menneskene i hans miljø. Samtidig skal jeg kommentere skrivemåten. Bruker han mye skildring eller språklige bilder? Hva fokuserer han på? Kanskje de tre bøkene deler en felles moral, eller kanskje de er helt vidt forskjellige bøker med forskjellig budskap og kanskje også helt forskjellige skrevet.

Sirkusdirektørens datter
Den første boka jeg leser er “Sirkusdirektørens datter.” Det begynner med en mann som tenker, han har mange gode ideer til fortellinger og før han rekker blir ferdig med én idé, bobler det opp en ny en. Likevel, får vi vite at han ikke er forfatter, men han har tydeligvis drevet med noe ulovlig som folk vil ta han for. Han virker ensom og venneløs, og han bestiller første fly ut fra Oslo uten å vite hvor flyet skal. Han nevner en kvinne Maria, som han uttaler som sin eneste venn, men han har ikke sett henne siden han var nitten år, og det er 26 år siden. Han tar seg inn på et hotell hvor han nå sitter og skal bekjenne og skrive ned hva han har gjort. Han kjenner nemlig press fra en liten mann med filthatt og bambusstokk. Det tyder på at denne mannen ikke er virkelig, men et vesen i mannes sinn. Han sier at han ikke får fred fra eller klarer ikke å glemme denne mannen før han begynner å skrive.